1960-1980
”Blå og hvit med glass foran, der den hang på byens viktigste hjørne ved torvet, synlig for alle og enhver. Å finne sitt eget navn bak den glassruta var uten overdrivelse for enkelte livets største øyeblikk så langt. Midt på 1950-tallet var kassen et identifiseringspunkt, et synlig tegn fra verden rundt deg om du eventuelt var blitt sett, lagt merke til og akseptert - eller ikke! Første gang du så navnet ditt lysende i adelsrekka blant folk som til da hadde vært helter, ja - da gikk det både varm og kaldt gjennom en 10-11 års gammel guttekropp. Jeg husker dette øyeblikket som om det skulle vært i går. Det var etter den siste bydelskampen mot Vestermyra, hvor vi, Nybyen, vant. Etter kampen kom det en kamerat springende og kunne fortelle at han hadde stått like ved siden av selveste Harald Johansen under kampen. Midt under andre omgang hadde Harald spurt om noen visste hvem som spilte venstre back på Nybyen! Han hadde notert det ned på en lapp han hadde! Med dette var håpet tent. Det hadde vært en god kamp, ikke mye problemer på min side, for venstre back, det var jeg! Hele neste uke var det å kikke i kassa, og fredag ettermiddag kom det svart på hvitt: Følgende er uttatt til småguttekampen mot Leknes 25. august 1957……Herre Gud!, venstre back, takk for det, hvem hadde plassen før, hvor bor han, få tak i drakten (det viste seg å være Thor Petter Heiberg i Øverværet ), vask, stryk, prøv, se seg i speilet. Herlig, spennende, livets spill på vei mot voksenverdenen - i kassen for første gang.”
På den tiden har de fleste fotballklubber som SIL en såkalt Uttakskomite, bare kalt ”UK”. Der var Harald Johansen, pluss andre trenere og ledere. UK hadde all makt, på godt og vondt, og tok i praksis ut alle lagene i klubben, og det hendte ofte at spillerne mente at UK opptrådte urettferdig og ga noen spillere fordeler. Det trengte nemlig ikke være noen ulempe å kjenne noen i UK….Reidar Hansen, som også vokser opp med Harald Johansen og ender på A-laget, snakker ennå om SIL-kassen med respekt.
Det var både glede og frykt. Hvis du var tatt ut på laget, så var du veldig fornøyd - om omvendt. Vi var alltid spente når vi syklet ned til torget for å kikke i kassen."
Hentet fra Blåhvite hjerter.
