1940-1960
Når fred og frihet endelig kommer etter fem års okkupasjon, kan ungdom i alle aldre åpne opp for oppdemmet idrettsglede. I årene etter at krig og okkupasjon er slutt er det en sterk interesse for all idrett, både nasjonalt og lokalt. Bare det faktum at det i 1947 med bare et par måneders mellomrom, blir arrangert tre nordnorske mesterskap i Svolvær, i boksing, bryting og i slalåm, er bevis på høy aktivitet og store ambisjoner. Alpinisten Jens Holst skriver senere ned sine tanker omkring idretten etter krigen.
”For å forstå denne oppblomstringen må vi huske at under fem års okkupasjon bygde seg opp et intenst savn av idrettsaktiviteter. Vi som var unger og ungdommer under krigen, henga oss til drømmer om gamle idrettsbragder, og vi jaktet på blad og bøker for å gi drømmene næring. Men okkupasjonstid betydde ikke totalt avhold fra sport og idrett. Blant annet ble grunnlaget for alpinsporten i Svolvær på mange måter lagt under krigen gjennom aktiviteter i Kongstinden – riktig nok uten organisert trening og konkurranser, men likevel nok til å skape grobunn for den oppblomstring sporten fikk i etterkrigsårene. Denne intense sulten på sport og idrett fikk mange artige utslag. I årbok for Vågan 2004 skriver Konrad Markussen om en guttegjeng fra Svolvær som sommeren 1948 syklet til Bardufoss(!) for å se norgesmester Skeid spille fotballkamp mot den nordnorske mester Mjølner, i forbindelse med åpningen av Nord-Norges første gressbane på Bardufoss.
