1913-1940

Svein Egil
30. September 2024

18. mai, altså. Dagen etter nasjonaldagen. Er det i denne mentale - og kanskje også fysiske festrus - byens eget idrettslag blir født? Lokalpatriotismen hadde i alle fall god grobunn i disse årene, og selvfølelsen vokste i takt med lengden på gatene. Økonomisk vekst, økt folketall og de mange nye lag og foreninger bidrar til å sveise innbyggerne i Svolvær sammen felles rettigheter og plikter, og det økte følelsen av samhørighet, skriver Olav Alsvik: ”Det at man hadde fått sine egne organer, som til en viss grad var suverene i sitt virke, og som hadde som eneste oppgave å vareta stedets interesser, virket i samme retning. Og så var det unektelig en fjær i hatten, et tegn på stedets økende betydning.”

 

Veksten i denne perioden utløser glede og en ny stolthet i Svolvær, og en patriotisme som også gir seg utslag i et blomstrende lag og foreningsliv. Byen vokser raskt, byens skole har nå 250 elever, folk flytter fra distriktene og inn til byen der mange av innbyggere er førstegenerasjon, og det rike foreningslivet er med på å gi dem en følelse av samhold og tradisjon som de i utgangspunktet mangler. Svolvær Sanitetsforening blir stiftet i 1907 og skal komme til å spille en viktig rolle i byens utvikling. Svolvær Hornmusikkforening ser dagens lys i 1894 og Svolvær ungdomslag i 1903. Mange av medlemmene i ungdomslaget, anført av telegrafbestyrer Ole Kristian Strøm, står senere bak de årlige komedier og revyer som gir verdifulle inntekter til idrettslaget.

Sommeren 1913 er en tid for politisk diskusjon og krav om endring. Foran kommunevalget den høsten er det bare ett eneste spørsmål som engasjerer velgerne i Svolvær; skal byen gå ut av Vaagan herred og bli bykommune? Mange mener Svolværs vekst vanskeliggjør forholdet til Vaagan herred som skal ivareta interessene til et stort og uensartet område, der mange av de viktigste funksjoner fremdeles befinner seg i Kabelvåg. Resultatet blir imidlertid nedslående for de som vil ha bystatus. Alle de som mener en skilsmisse er en naturlig utvikling for en by som kaller seg for by lenge før den offisielt blir by må ennå vente noen år.

 Det er altså i denne atmosfæren av lokalpatriotisme og stolthet at Svolvær Idrettslag stiftes 18. mai 1913. Det er søndag og fridag, og det passer godt å ha et sånt møte. Opp mot 30 idrettsinteresserte personer møter frem, og de får raskt formalitetene på plass. Stemningen er klar. Dette har man diskutert lenge nok. Endelig ser det ut som om Svolvær ikke bare har et visst idrettsmiljø, men at det også finnes gode lederemner. Ved valget denne dagen får lagets første styre følgende sammensetning:

Formann: Ivar Ødegaard. Nestformann: Hilmar Norgrenn. Kasserer: L. Leknes. Styremedlem: Alf Nielssen. Styremedlem: Gunerius Brændvik. Styremedlem: Eyvind G. Dundas.


Styret i Svolvær på 1920-tallet. Eksakt årstall ukjent.
Svolvær IL på 1920-tallet.
Ca. 1920. Stranda i Svolvær, der hvor idrettsanlegget ligger plassert i dag.

Svolvær Ballklubb på grusbanen på 20-tallet.
Fart eller Svolvær IL i 1922.
Svolvær IL på grusbanen i 1922.
Lagbilde av Svolvær IL i 1927.


Friidrett på gammel idrettsplassen i byen på 20-tallet.
Lagbilde av SIL fra 1930.


Skisport på 1930-tallet.
Lagbilde fra 1930.
Lagbilde fra 30-tallet.
Kaptein Robertsen ca.1938-1940.
Styret i Svolvær Idrettslag i 1938.
Ca. 1936. Øistein og Bernhardt Krane. To karer som var aktive i idrettsmiljøet i Svolvær.
Ca.1938/39. Torberg Robertsen var aktiv i SIL i perioden før krigen.